Hei alle dere facebook «venner»,
instagram følgere og blogglesere og til dere jeg møter hver dag og kanskje også
til dere som jeg ikke kjenner, men som leser dette her. Dere jeg har et jeg-det
forhold til og dere jeg har et jeg-du forhold til.[1]
På skolen er jeg veldig
takknemlig for at jeg valgte psykologi, sosialkunnskap og it
(informasjonsteknologi) som programfag. Er det ikke en herlig følelse når du kjenner
at du har tatt et riktig valg? På skolen lærer vi så utrolig mye og all den
informasjonen gjør oss rusta til et liv ute i det fjerne. Det er ikke lenge til
jeg blir 19 år nå, i februar faktisk. Det betyr at jeg har vert 18 år en stund,
og det er litt spesielt kan jeg fortelle deg! Jeg vil ikke si at livet mitt har
hvert fredfullt når jeg var under 18 år, men det å bli voksen kan være både bra
og dårlig.J
I historie lærer vi om
hvordan våre forfedre og mødre hadde det da vi ikke var født enda. Vi lærer om
deres trengsler og nød. Det å oppleve verdenskriger, fattigdom, depresjon,
kriser og nød. Det var noe du ikke kunne flykte fra, du måtte ta det du fikk og
kjempe. Kjempe for landet og for friheten. Propagandaen og nasjonalismen vokste
og flere grusomme hendelser oppsto. I dag har vi også propaganda og grusomme
ting skjer, selv i en av verdens beste land kalt Norge.
For å få fram litt nasjonalisme i dette her må
jeg bare si at det er helt fantastisk å få bo i et så privilegert land som
Norge. Vi har fått mulighet til utdanning, vi har gode tilbud for å få hjelp om
vi skulle komme i kriser eller bli syke. Dessverre er mange av disse køene for
å få hjelp lange og du må vente. Hvorfor det, jo det kan jeg kanskje fortelle
deg en annen gang. I alle fall en teori ;). Det er ingen tvil om at det finnes
propaganda i dag også. Det ser du overalt det, hvor enn du går i reklamer på
nettet, i byen. Og folket klager, vi protesterer på samme måte som de gjorde i
gamledager. Vi vil ha slutt på kun syltynne modeller vi ønsker mer
representativ reklame! Modeller vi kan kjenne oss igjen i, noen som har samme
kroppsform som oss!
Jeg har et sterkt ønske
om å bli en klesdesigner og da vil jeg bruke representative modeller. Da mener
jeg ikke at jeg skal kutte ut alle de friske tynne damene, de som er naturlig
tynne. Jeg ønsker å få frem virkelighet, ved at utvalget er mangfoldig. Jeg vet sikkert at det er flere som
prøver på dette. Norske kvinner, kanskje noen menn også er veldig flinke til å
fremme dette temaet, synes jeg. På samme måte som med brødmangelen i Paris på
1700 tallet må vi fortsette å protestere.[2] Et
lite tips til oss som ønsker endring er at vi må vise at det er dette vi ønsker. Vi
som forbrukere må kjøpe den reklamen som signaliserer realiteten. Det vil si at vi jobber på mikronivå.
Om vi er heldige vil
kanskje også noen gjøre noe med dette på makronivå? [3] Jeg vet egentlig ikke om det vil skje noe, men tanken
er i alle fall god. Kanskje er det egentlig opp til deg og hver enkelt person?
Hva har du lyst til å gjøre med denne saken???
