tirsdag 7. oktober 2014

God morgen!

I dag tenkte jeg å vise dere litt av hva  jeg har gjort denne morgenen. Jeg gikk nemlig en tur før jeg spiste frokost og da jegkom hjem  tryllet jeg frem et eller annet å spise. Dere kan bare se på bildene nedenfor,  jeg var på et sted som het eplehagen. Etter det har jeg jobbet litt med bilteori ved hjelp av "apper", i dag har jeg lært mye om skilt. I pausene fikk jeg noen ganger spille litt "Draw something" Nå håper jeg å finne et eller annet som gjør det enklere å lære PLU-koder siden jeg har fått jobb på rema. Har ikke funnet noen apper på det, men krysser fingrene for at det finnes på nettet. 




 Først enten litt olje eller smør...

... jeg skilte eggehvite og plomme denne gangen, siden jeg har litt lyst til å lage energibarer en annen gang og da trenger man kun eggehvite. I tillegg har jeg med en liten dæsj spinat, du merker ikke at den er der.

Jeg hadde jo plukket noen epler så jeg heiv like så godt  noen av de oppi panna også, som om de skulle være skips.

 Det siste du trenger er en tallerken, en brødskive og eventuelt noen deilige salatblader.

Her har du resultatet. :)

fredag 3. oktober 2014

Når du ikke orker mer...


- Gir du opp?

Hei dere, dette har egentlig vært en ganske tung uke, men den ligger vel bak meg nå? Først blir du sliten, så glemmer du pc`en, dårlig på norskstil, sliten igjen, orker ikke, tror det vil gå bra, mister litt kontroll, blir oppgitt, flere prøver, stress, vill ikke mer, vet du hva du gjør da? Da snegler du deg gjennom det, det er ikke noe gøy. I sneglefart gjør du dine daglige plikter, selv uten noe motivasjon, eller særlig tro på at dette vil gå bra. Det er ikke noe du kan gjøre nå, for å slappe av eller noe sånt. Da bare stresser du enda mer, og det å finne på noe avslappende å gjøre der og da er ikke særlig lett. (Det er ingen lur ide).
Det er bare å stå på, om noen to dager har du en prøve som du har lyst til å få god karakter på. Selv om det føles umulig. Om du hadde hat behov for å hvile denne helgen skulle du tenkt på det da. Det er da uroligheten vekkes. Da klarer jeg ikke å få noen oversikt, ikke noe sosialt, da er det kontrollen over meg selv jeg prøver å finne. Om morgenen er det ikke ok å stå opp lenger
. Jeg er lett å dytte av pinnen når det gjelder sånne små ting, det skal ikke så mye til. En konstant dårlig følelse følger med deg under arbeide, du klarer å få ting inn i hode, men troen, toleransen og fremover -følelsen er ikke tilstede. Det små lyspunktene, prøver du å finne, det er vanskelig når du allerede sitter der nede. De finnes likevel og de kommer inn, selv med et lite nett foran. Dette kommer av litt for mye arbeid og null tid til å gjøre noe du synes er gøy. Hva synes du egentlig er gøy, noe smått/ enkelt. Hva gjør du for å holde ut skoledagene, og presset fra prøvene? Eller om du har en slitsom jobb, hva får deg til å leve? Jeg tenker på dem i gamle dager som jobbet i 12-14 timer, med svært dårlige arbeidskår og lav lønn. Jeg tenker på dem som har det forferdelig vær morgen fordi de blir mobbet på skolen, men likevel står opp. Jeg tenker på foreldre med jobber, barn og tidspress som ikke klarer å holde huset rent alltid, men likevel er lykkelige og holder ut.
Ofte er de med god utdannelse flinke til å ta pauser og koble ut. Det er ofte de som klarer seg bra i de høye stillingene. Jeg har et ønske om å bli mer lik dem. Det er ikke så ille på meg egentlig fordi jeg vet at det er andre som har det millioner av hakk dårligere enn meg akkurat nå. Dette er bare en liten ting og det gjorde ganske vondt, men det var mindre enn det pleier å være. Det gikk dårlig på de to siste prøvene i dag også, spesielt den ene. Det var ille og forferdelig, spesielt når du hadde planer om å vise læreren at selv om du ikke gjør det bra i engelsk så kan du være god annet fag (som gikk dårlig). Det er vanskelig, enn det høres ut å legge ting «bak seg», men jeg kan jo prøve da. Nå legger jeg det bak meg, og tilgir meg selv for det som har skjedd. Og går videre.
 
Hva gjør du for å holde ut skoledagene, og presset fra prøvene? Eller om du har en slitsom jobb, hva får deg til å leve?