Psykiske kriger!

Hei alle dere facebook «venner», instagram følgere og blogglesere og til dere jeg møter hver dag og kanskje også til dere som jeg ikke kjenner, men som leser dette her. Dere jeg har et jeg-det forhold til og dere jeg har et jeg-du forhold til.[1]

På skolen er jeg veldig takknemlig for at jeg valgte psykologi, sosialkunnskap og it (informasjonsteknologi) som programfag. Er det ikke en herlig følelse når du kjenner at du har tatt et riktig valg? På skolen lærer vi så utrolig mye og all den informasjonen gjør oss rusta til et liv ute i det fjerne. Det er ikke lenge til jeg blir 19 år nå, i februar faktisk. Det betyr at jeg har vert 18 år en stund, og det er litt spesielt kan jeg fortelle deg! Jeg vil ikke si at livet mitt har hvert fredfullt når jeg var under 18 år, men det å bli voksen kan være både bra og dårlig.J

I historie lærer vi om hvordan våre forfedre og mødre hadde det da vi ikke var født enda. Vi lærer om deres trengsler og nød. Det å oppleve verdenskriger, fattigdom, depresjon, kriser og nød. Det var noe du ikke kunne flykte fra, du måtte ta det du fikk og kjempe. Kjempe for landet og for friheten. Propagandaen og nasjonalismen vokste og flere grusomme hendelser oppsto. I dag har vi også propaganda og grusomme ting skjer, selv i en av verdens beste land kalt Norge.

 For å få fram litt nasjonalisme i dette her må jeg bare si at det er helt fantastisk å få bo i et så privilegert land som Norge. Vi har fått mulighet til utdanning, vi har gode tilbud for å få hjelp om vi skulle komme i kriser eller bli syke. Dessverre er mange av disse køene for å få hjelp lange og du må vente. Hvorfor det, jo det kan jeg kanskje fortelle deg en annen gang. I alle fall en teori ;). Det er ingen tvil om at det finnes propaganda i dag også. Det ser du overalt det, hvor enn du går i reklamer på nettet, i byen. Og folket klager, vi protesterer på samme måte som de gjorde i gamledager. Vi vil ha slutt på kun syltynne modeller vi ønsker mer representativ reklame! Modeller vi kan kjenne oss igjen i, noen som har samme kroppsform som oss!

Jeg har et sterkt ønske om å bli en klesdesigner og da vil jeg bruke representative modeller. Da mener jeg ikke at jeg skal kutte ut alle de friske tynne damene, de som er naturlig tynne. Jeg ønsker å få frem virkelighet, ved at utvalget er mangfoldig. Jeg vet sikkert at det er flere som prøver på dette. Norske kvinner, kanskje noen menn også er veldig flinke til å fremme dette temaet, synes jeg. På samme måte som med brødmangelen i Paris på 1700 tallet må vi fortsette å protestere.[2] Et lite tips til oss som ønsker endring er at vi må vise at det er dette vi ønsker. Vi som forbrukere må kjøpe den reklamen som signaliserer realiteten. Det vil si at vi jobber på mikronivå.

Om vi er heldige vil kanskje også noen gjøre noe med dette på makronivå? [3] Jeg vet egentlig ikke om det vil skje noe, men tanken er i alle fall god. Kanskje er det egentlig opp til deg og hver enkelt person? Hva har du lyst til å gjøre med denne saken???
 

I gamledager var det fysiske kriger i dag er de norske krigene psykiske!

Jeg kunne sikkert tatt med guttene og mennene også, men i dag er det jentene og kvinnene sin tur.

Jeg beklager om det er noen skrivefeil her, jeg kan skylle på at jeg har dysleksi ;)

Kilder:

Bilder: bilde 1:http://historienet.no/files/bonnier-his/imagecache/630x420/pictures/roedfrakker.jpg

bilde 2: http://wka.beriger.com/img/i4227.jpg

---

[1] Psykologi 2 (lærebok) forlag: Bjørknes Forfattere :

[2] Historie vg3 (lærebok) forlag: cappelen damm. Forfattere: Grønlie, Granlund og Food

[3] Sosialkunnskap (lærebok), forlag: Aschehoug Forfattere:

God morgen!

I dag tenkte jeg å vise dere litt av hva  jeg har gjort denne morgenen. Jeg gikk nemlig en tur før jeg spiste frokost og da jegkom hjem  tryllet jeg frem et eller annet å spise. Dere kan bare se på bildene nedenfor,  jeg var på et sted som het eplehagen. Etter det har jeg jobbet litt med bilteori ved hjelp av "apper", i dag har jeg lært mye om skilt. I pausene fikk jeg noen ganger spille litt "Draw something" Nå håper jeg å finne et eller annet som gjør det enklere å lære PLU-koder siden jeg har fått jobb på rema. Har ikke funnet noen apper på det, men krysser fingrene for at det finnes på nettet. 

 Først enten litt olje eller smør...

... jeg skilte eggehvite og plomme denne gangen, siden jeg har litt lyst til å lage energibarer en annen gang og da trenger man kun eggehvite. I tillegg har jeg med en liten dæsj spinat, du merker ikke at den er der.

Jeg hadde jo plukket noen epler så jeg heiv like så godt  noen av de oppi panna også, som om de skulle være skips.

 Det siste du trenger er en tallerken, en brødskive og eventuelt noen deilige salatblader.

Her har du resultatet. :)

Når du ikke orker mer...

- Gir du opp?

Hei dere, dette har egentlig vært en ganske tung uke, men den ligger vel bak meg nå? Først blir du sliten, så glemmer du pc`en, dårlig på norskstil, sliten igjen, orker ikke, tror det vil gå bra, mister litt kontroll, blir oppgitt, flere prøver, stress, vill ikke mer, vet du hva du gjør da? Da snegler du deg gjennom det, det er ikke noe gøy. I sneglefart gjør du dine daglige plikter, selv uten noe motivasjon, eller særlig tro på at dette vil gå bra. Det er ikke noe du kan gjøre nå, for å slappe av eller noe sånt. Da bare stresser du enda mer, og det å finne på noe avslappende å gjøre der og da er ikke særlig lett. (Det er ingen lur ide).

Det er bare å stå på, om noen to dager har du en prøve som du har lyst til å få god karakter på. Selv om det føles umulig. Om du hadde hat behov for å hvile denne helgen skulle du tenkt på det da. Det er da uroligheten vekkes. Da klarer jeg ikke å få noen oversikt, ikke noe sosialt, da er det kontrollen over meg selv jeg prøver å finne. Om morgenen er det ikke ok å stå opp lenger

. Jeg er lett å dytte av pinnen når det gjelder sånne små ting, det skal ikke så mye til. En konstant dårlig følelse følger med deg under arbeide, du klarer å få ting inn i hode, men troen, toleransen og fremover -følelsen er ikke tilstede. Det små lyspunktene, prøver du å finne, det er vanskelig når du allerede sitter der nede. De finnes likevel og de kommer inn, selv med et lite nett foran. Dette kommer av litt for mye arbeid og null tid til å gjøre noe du synes er gøy. Hva synes du egentlig er gøy, noe smått/ enkelt. Hva gjør du for å holde ut skoledagene, og presset fra prøvene? Eller om du har en slitsom jobb, hva får deg til å leve? Jeg tenker på dem i gamle dager som jobbet i 12-14 timer, med svært dårlige arbeidskår og lav lønn. Jeg tenker på dem som har det forferdelig vær morgen fordi de blir mobbet på skolen, men likevel står opp. Jeg tenker på foreldre med jobber, barn og tidspress som ikke klarer å holde huset rent alltid, men likevel er lykkelige og holder ut.

Ofte er de med god utdannelse flinke til å ta pauser og koble ut. Det er ofte de som klarer seg bra i de høye stillingene. Jeg har et ønske om å bli mer lik dem. Det er ikke så ille på meg egentlig fordi jeg vet at det er andre som har det millioner av hakk dårligere enn meg akkurat nå. Dette er bare en liten ting og det gjorde ganske vondt, men det var mindre enn det pleier å være. Det gikk dårlig på de to siste prøvene i dag også, spesielt den ene. Det var ille og forferdelig, spesielt når du hadde planer om å vise læreren at selv om du ikke gjør det bra i engelsk så kan du være god annet fag (som gikk dårlig). Det er vanskelig, enn det høres ut å legge ting «bak seg», men jeg kan jo prøve da. Nå legger jeg det bak meg, og tilgir meg selv for det som har skjedd. Og går videre.

 

Hva gjør du for å holde ut skoledagene, og presset fra prøvene? Eller om du har en slitsom jobb, hva får deg til å leve?

Sann historie

Jeg ser at du fall e er, jeg ser at du fall e er, og du må reise deg igj ee en.

Du faller og da er det en ting du må gjøre, du må reise deg igjen. Det var teksten på en sang som var litt populær for flere år siden og den har egentlig et veldig godt budskap. Ikke la små bagateller plage deg, fordi det blir ikke noe lettere da!

Denne gangen tok det ikke lang tid før jeg var på beina igjen, noe av grunnen var kanskje at jeg var klar over at det ville gå bra og jeg så framover slik at jeg fikk flyttet ryddinga til en annen da. Og hvis dere ser litt nedover bildene så endte historien godt, så det er hvert å kjempe for et ryddig rom. Litt perfeksjonisme er vel ikke farlig, en gang i blant?

I dag hadde jeg min første skoledag, det er streik å jeg har kun to forskjellige lærere som ikke streiker. Det betyr at i morgen har jeg ikke mer enn 2 timer religion og etikk, vi har aldri hat den læreren før så det blir litt interessant.  Morgenen brukte jeg til å løse rema oppgaver. Tenk at i morgen er det helg igjen ;)

                                                      Gjør meg klar for litt Cross Power :o

Ikke helt som jeg hadde tenkt..:/

Jeg skriver dette i dag som om det skulle skjedd i dag, selv om det skjedde på mandag. ;)

Dagen ble ikke helt som jeg hadde planlagt. Heller ikke gårsdagen, men da hadde jeg heller ingen planer så det var jo greit. Jeg følte med dårlig den morgenen, kasta opp og var egentlig ganske sliten. Det førte til at jeg sov eller lå stille store deler av dagen og spiste ikke mer enn et måltid + dessert. Jeg hadde planer om en morgentreningsøkt og en skikkelig ryddings av rommet neste dag. Det var kanskje ikke så lurt å starte dagen med trening så tidlig etter sykdom, så jeg ble rådet til å ikke gjøre det om morgen men heller å vente til kvelden. Rydde rommet kunne jeg gjøre...!? Den kvelden husker jeg ikke når jeg la meg om det var klokka seks eller åtte, det var veldig tidlig i alle fall og jeg sov helt til klokka ni om morgen. Jeg bare våknet noen få ganger om natten, men sovna med en gang etterpå. Jeg tror jeg hadde satt klokka på sju, men slo den faktisk bare av igjen fordi jeg følte meg liksom ikke helt på topp. Når du har vondt i magen og kaster opp pleier det jo ofte å gå over ganske fort, derfor fikk jeg en liten overraskelse den morgenen. Da  jeg til slutt sto opp spiste jeg frokost og begynte å rydde... eller rote på rommet. Det gikk litt tid og jeg fant til slutt ut at jeg ikke orka så kjempe mye. Det var grunnen til at jeg la meg litt nedpå siden det gjorde mest vondt når jeg beveget meg. Det ble kanskje litt for mye instagram og facebook blant annet, men jeg følte med ikke så bra heller. Jeg malte heller en fanta boks enn å rydde rommet :o. I tillegg så ikke rommet mitt ut. PÅ slutten av dagen var jeg heller ikke klar for noen trening. Heldigvis tok jeg denne uforutsigbare situasjonen ganske greit, selv om det var litt kjedelig. Noen ganger i andre situasjoner må jeg innrømme at jeg ikke har klart det like greit. I en periode hvor det var ordentlig ille, kunne det faktisk ta flere dager eller uker før jeg kom til meg selv igjen. (Da var grunnen ofte litt større enn dette tilfelle, men det behøvde ikke å være det.) Heldigvis er jeg litt flinkere til å takle slike ting nå! I løpe av det neste skoleåret er jeg sikker på at det vil komme mange slike utfordringer igjen, men da kommer det ikke å ta like lang tid å reise seg opp igjen. Noen ganger må vi nok bare finne oss i at livet ikke alltid kan være helt perfekt. Noen av dere klarer sikkert dette kjempe bra og skjønner kanskje ikke hva jeg prøver å fortelle. Det er helt greit fordi vi mennesker er jo forskjellige, men de fleste av oss har nok opplev at ting ikke gikk helt som du hadde håpet på.

 Noen dager ser det slik ut hos meg også, selv om jeg liker å ha det ryddig.

            
                                           Ja, her ser du egentlig alt som er på romme mitt :/

Festinord!

Hei, jeg fant ut at jeg hadde noen bilder fra festinord jeg kunne vise dere. For dere som ikke vet det allerede så er festinord en unge voksene konferanse for dem mellom 18-30 år. Det foregår amazing race, danser hver natt, workshops, tjenesteprosjekter, musikaler også videre. Det er virkelig hvert å være med på. Selve arrangementet holdes av Jesus kristi kirke av siste dagers hellige, men er åpent for alle andre mellom 18-30 år. Med betingelse på at du holder de reglene som er satt opp.

 Fra tog og buss...

 (leser litt til førerprøven)

 til partybåten i Sverige =).

 Fra Sverige til Finland.

 Åpning og amazing race ;)!

 Bilder fra Amazing race, første dagen ;)

 Finland, Turku.

He he, livet er ikke alltid lett. Du er kanskje ikke unnskyldt, men noen ganger føles det litt sånn :o.

 

 Lang vei hjem, det tok bare 12 timer cirka å komme hjem :o! Litt sliten :/.

Dette var en veldig liten mini del av alt det bra som skjedde der borte, neste gang får du være med, så kan du bedømme selv hva du synes. ;) Bare at du må være singel (ikke gift) og mellom 18-30 år :o.

 

            Skolen begynner snart!

Usa shooping

Jeg lovet å vise dere hva jeg kjøpte i Usa for en uke siden, her kommer innlegget noen av dere har ventet på. Vi shoppet for det meste på et outlet kjøpesenter i Orlando og der kunne vi finne litt av hvert. Jeg hadde ikke skrevet opp noen liste på hva jeg skulle kjøpe, men fikk med noe likevel.

Jeg hadde ganske solbrilleuflaks denne ferien, jeg hadde med to solbriller. Først ble den ene ødelagt etter å ha ligget i en sekk, så fikk jeg noen nye og det er de du ser ovenfor. Dagen etter gikk jeg på stranda og uten å gjøre noe som helst så var den også knekt. Og hjerte solbrillene hadde mistet en  pute, men var heldigvis brukbar. ;)

 Totalt fikk jeg alt dette til under 2000 kr..;)

Jeg hadde bare noen få dager hjemme før reisen skulle gå videre til først Sverige og så Finland. Det tok tid å pakke og bestille noen siste billetter, men til slutt rakk jeg så vidt noen få løpe runder i gata.

                                                                           Let it og!

Hjem igjen...

Som nevnt brukte vi siste dagene på shooping, selv om vi hadde kjøpt ganske mye fra før. Dere skal få se fangsten min etter hvert. Vi fikk sove siste natten i Florida på samme sted som tidligere, bare at denne gangen var leiligheten rosa. Vi fikk derfor nyte opplevelsen av å sove i et rosa hus ;) Neste dag sto vi opp tidlig for å levere leiebilen og reise til flyplassen. Første fly gikk til New York og der fikk vi være i 6 timer før neste fly gikk.

Vi var ikke i ute i New York denne gangen, måtte bare vise litt bilder av minner utenfor flyplassen i New York. Dette er time square 2014.

Min søster tok seg en manikyr,  det kunne jeg også, men hadde ikke så veldig lyst først. Men da vi gikk bortover mot spa rommet og etter at jeg fikk se resultatet... Jeg angrer ikke nå, og hvis jeg absolutt ville så hadde kunne jeg gjort det siden vi hadde veldig god tid.

 Jeg drakk en rosa Smoothie på Ben & Jerrys.

 Folk.

 Dette var det første vi så da vi landet i New York!

 Det var billig godteri der, så jeg kjøpte for noen dager ;)

 Bomullsdotter eller skyer? Morgen eller kveld?

Vi hadde ankommet Oslo lufthavn, vi reiste om morgenen og kom hjem om morgenen. Vi hadde kun sovet noen få timer på flyet. Reisen hadde vert lang og vi hadde enda to timer igjen med bil før vi var helt hjemme. Vi sto spente å ventet på bagasjen vår, det tok litt tid før koffertene kom. Men da de kom gikk det fort.. Vi manglet nå bare en koffert ( det var pappa sin), flere og flere mennesker og kofferter dro hjem der de hørte til. Det trillet kun noen få kofferter som ingen tok og, det gikk flere runder og vi ventet på at nye kofferter skulle dukke opp. Helt til båndet stoppet. Da spurte jeg pappa er det et godt tegn, pappa? :) Med litt skremte og småstressa øyne svarte han: nei, det er et veldig dårlig tegn. Jeg fikk beskjed om å sjekke de andre rulle banene, men kofferten var heller ikke der. Vi måtte derfor spørre noen i sas resepsjonen og de forklarte at den ville komme tilbake. Og at det sannsynligvis ikke ville ta lang tid. Pappa så litt trist ut og var ikke sikker på om han ville få den igjen, selv om de som satt der var 99% sikre. Jeg var sikker på at den skulle komme, vi måtte derfor reise hjem med en koffert for lite og det var nesten litt bra for hvisk ikke, kunne det hende at vi bak måtte ha en stor koffert under eller over beina. Mamma så flere ganger at detter var en velsignelse at vi mista kofferten! hi hi. Da vi satt og spiste middag og så på kakekrigen ringte det på døra og der sto kofferten. For å gjøre det litt mer spennende avslutter vi med at pappa var overlykkelig og familien Permats levde lykkelig alle sine dager.... ehh det får vi se på he he.

 

Da jeg kom hjem hadde jeg fortsatt en hel dag på meg, selv om det hadde hvert dag i mer enn 12 timer allerede. Jeg pakka ut og satt godteriet jeg ikke spiste på flyet i denne bollen og den kommer nok til å vare i noen dager. Da jeg endelig kunne sove igjen var klokken åtte om kvelde norsk tid. I dag har jeg blogga i flere timer og håper på en liten treningsøkt men lurer på om jeg er for trøtt til det :(.

         
       Snart blir det enda mer reising, denne gangen litt nærmere Norge, nemlig  Finland! :o